Make your own free website on Tripod.com

 

 Fylkesrekord I Vest-Agder.

Det er fredag 22 mai. Gårsdagens værmelding viste ei stor 
sol og 10 m/s NNV. Det er lit is på vannpyttene som 
vitner om nattefrost. Mor og far er på en fottur i 
nærheten, og har sagt seg villige til å hente oss. Alt 
ligger tilrette for en distansetur. Starten ligger på 
1000 moh noe som er  200-300 m over skoggrensa. Vi har 
stor tro på stedet etter to forlengede skliturer på 
høsten. Og så den befrielsen av å slippe å forholde seg 
til grunneiere. Her starter vi på blanke fjellet og 
lander på ei myr. 

Det er ett stykke å bære til starten, litt bratt er de 
og,  så bror min Kjell Ove og eg bærer først opp selene  
for å se på forholdene. På starten blåser det  6-7 m/s 
rett inn. Vi henter først den ene vinge så den andre. 
Etter ca 2 timer er alt utstyret framme. Mens vi bar 
vingene kom det et  tynt lag med skyer som  dekker hele 
himmelen. Så mye bæring og så skal det bare bli en 
sklitur, da kunne vi heller ha kjørt med bil  helt fram 
til rampa heime på Tonstad. 

 Eg velger å legge fotoapparatet i lasterommet og fester 
heller kniven på plassen til fotoapparatet.  Begge er 
litt nervøse. Vet ikke helt om det er p.g.a den slakke 
starten (nesten like slakk som på Salknappen, men mere 
ujevn), eller om det er p.g.a. frykten for ikke å komme 
seg opp.

Vi har på en måte byttet vinge. I februar solgte eg 
RamAiren min til Kjell Ove, og så leverte vi in Pamiren 
(spydvinge) hans til Knut Johansen. Eg hadde kjøpt 
Twisteren til Tommy Ødegår, men den ble liggende  igjen 
etter VM i Australia, fikk derfor lånt en Pamir inntil 
videre. 

Klokken 1410. Eg starter først. Liker ikke å være 
sistemann ut. Det er ikke nok vind til hang, men får ei 
lita boble til venstre for starten, og kommer meg opp i 
50 m over start før eg mister ho. Kjell Ove starter. Han 
skrur seg opp i 1400 moh. Eg mister høyde og må trekke 
meg utover mot landing. Det er ganske langt ut til 
landinga, ei stor myr. Det fins en og annen landingsplass 
tidligere også, men de er mest egna for PGer på 
vindstille dager. 

Eg er veldig tent på å komme meg opp og skrur på alt som 
løfter. Holder høyden sånn noenlunde utover. Når eg kjem 
ut til dalen får eg ei boble som gir meg 200m. Fortsetter 
medvind og finner ei ny boble. Den er ganske bra og i 
1600 moh begynner det å bli såpass lett å fly at eg tørr 
prøver å kall opp Kjell Ove via radioen. Ingen ting å 
høre og ikke ser eg noe til han heller. Han er sikkert i 
skybas og  langt avgårde. 

Det fortsetter oppover i vide fine bobler med en 2-3 m/s 
i stig, helt opp i skybas på 2000. Turen nedover dalen er 
ikke så spennende. Eg har studert kart over området i 100 
timer +, men no ligg eg 1000m høgere og lengre inn på 
fjellet en hva eg hadde beregnet. Ser ikke noe særlig på 
skyene, følger bare terrenget. De 4 første mila ligger eg 
mellom 1700 og 2000 moh. Fjelltoppene er stort sett på 
700-900m høge. Det er mye synk mellom boblene, men 
medvinden og den korte avstanden mellom boblene gjør det 
ganske enkelt. Alle boblene virker like. Opp i skybas 
nesten kvar gang. 

Først når eg kjem til Tonstad får eg problemer, har 
"bare" 1300m. Akkurat her har eg flydd mye. 3 ganger har 
eg stukket på distanse sørover. To av gangene hadde eg 
1300m før eg stakk og kom 12 km. Den tredje gangen var eg 
noe lavere og måtte lande i Ovedalen. En trang dal med 
små landinger. Har ikke lyst til å lande der i dag. Flyr  
derfor mot det trygge hanget bak rampa. 

2 km før eg når bort til rampa får eg ei boble og kommer 
meg nesten opp i skybas igjen. Det føles sikkerlig godt. 
Fortsetter sørover, det går 7 km før det blir liv i 
varioen igjen. Denne gangen er det ei trang kraftig boble 
(5-6 m/s) som får meg opp i skybas. Skybas er litt høgere 
(2050m og terrenget lavere, toppene på 500-700 moh) Ser 
ned på 3 små grender som ligger med en 3-4 km avstand. Må 
flire når eg tenker på at eg bare har nådd til den første 
tidligere. Nå ser det ut som om at de nesten ligger rett 
under meg alle tre.

Ser etter vert Gyland, stedet som eg lenge har drømt om å 
landet på. Det er ei lang slette på 10 km som ender opp 
ved et stort vann. Når eg dit, så blir det ny 
fylkesrekord. Termikken er like bra som den var på den 
første delen av turen så det ser ut til å gå bra. 
Vurderer ett øyeblikk å krysse over til Kvinesdalen men 
det virker så mye tryggere å fly langs Gylandssletta. 
Dessuten hvis eg må lande rett på andre siden av fjellet 
vil det gi kortere distanse.

Eg nærmer meg målet og  bestemmer meg for å prøve å gli 
rett mot enden på sletta. Det viser seg at eg har 
feilberegnet finalegiden og kommer fram 1000 over 
landing. P.g.a. medvinden var nok glidetallet på 10+ , 
selv om det ikke føltes slik da det sank noe fryktelig.  

Vet eg har flydd 72 km og slått den gamle fylkesrekorden 
med 10 km. Finner mye synk over et vann på siden av 
dalen. Der flyr eg meg ned til 600m over landing. Åpner 
glidelåsen og slapper av i beina. Nå først merker eg at 
eg fryser. Bestemmer meg for at i morgen skal eg  kle meg 
bedre, og fly enda lengre. Om det ikke blir i morgen så 
blir det iallefall ikke lenge til. Dette er bare min 
andre feriedag av to hele uker som bare skal brukes til 
flyging.
Bestemmer meg for å ta et sveip over landingen for å 
kjenne om det er like rolig der. Omtrent i det eg kommer 
over landingsjordet går eg inn i ei for dagen "typisk" 
termikkboble . Blir med opp 200m før eg trekker meg ut og 
flyr tilbake til vannet med synk.

Lander greit, tar et bilde og ser at det er 3 tapte anrop 
på mobiltelefonen. Det betyr at Kjell Ove må ha landet. 
Kanskje han ikke har flydd foran meg hele veien 
allikevel. Og ganske riktig han hadde vert for ivrig og 
måtte lande etter 15 km. 

Resultatene svinger mye. Eg trur ikke det har noe med 
utstyret å gjøre, heller litt tilfeldigheter. Men det var 
en som meinte han hadde blit lurt. 1 juni året før flaug 
vi fra Heidalen. Da hadde eg RamAir og kom meg til 
Vinstra før eg  måtte spy. Da var bare å gli ut høyden 
for å lande på Frya (35 km). Mens eg rigga ned vingen såg 
eg Kjell Ove og Pamiren passere i  stor høyde. Han kom 
til Follebu (70km). 

Det ble ikke flere turer fra Suleskar i fjor, men nå er 
det ny sesong og nye muligheter.