Make your own free website on Tripod.com
-->

Jule kort 2007 fra Finn
Vennligst vent mens bildene lastes.   Hvis Internett Explorer sier den har blokkert noe, så er det bare musikken.  Helt ufarlig

Hvis du har fått dette på papir, så kan du se og høre det ekte imaginært på  http://finnstru.tripod.com/xmascard/xmas07.html 

Bildene under er i omvendt rekkefølge.  De eldste nederst.  Men alle fra 2007.


Kort Versjon :

For de som har veeeldig dårlig tid, så kast ett blikk på bildene og ha en riktig god Jul og ett godt nytt år :-).

Og for de av dere som bare har dårlig tid, og/eller ikke føler for og lese ett laaaangt jule brev, så følger her en kortversjon :

Tidlig i år ble leilighetslånet gjort om fra den gang flytende 4% til fast 5% for i år og de neste ca 3 år.  Samtidig solgte jeg noen få aksjer jeg hadde og fikk ned lånesummen litt.  Forholdene på jobb har vært preget av stress og ikke akseptable arbeidsbetingelser.  Noe som har ført til at jeg nå i Desember tar ut resterende ferie for å hvile ut litt før jeg skal begynne i ny jobb (også den her i Oslo) på nyåret.  For den nye jobben gjelder ett forbehold om sikkerhetsklarering (pga at det er forsvarsprodukter), men både jeg og arbeidsgiver regner med at det går greit (Hvis ikke er jeg arbeidsledig).  Det var forøvrig ikke lett og få ny jobb.  I hvert fall ikke når man søkte noe annet en det man hadde gjort før.  Dem jeg fikk hos hadde problemer med å få folk i det hele tatt, og jobben har likheter til den på Ericsson, noe de nok så som relevant.  Jeg har sånn sett ikke helt greid og nå mitt mål om å komme vekk fra programmering, men det er ett steg i riktig retning da dette er snakk om mest test.  Forøvrig går fritiden sin gang med dansekurs og aerobic trening.  Ikke med samme glød som før, men dog.  Har også vært på Gran Canaria to ganger i år.  Først i Februar sammen med Roy fra Hang Glider klubben, og nå i Desember alene.  Er også med i noen single klubber, men viser meg sjeldent.  Var med på en single tur til Skeikampen i høst.  Det var en positiv opplevelse :-).

Slutt på kortversjonen :-)


 

Gran Canaria i Desember 2007.  Stien i fjell siden fra La Plata og opp til toppen av øya.


Vinter/Vår 2007 :

I 2006 jobbet jeg ganske mye overtid, i ett tilfelle uten og si i fra at det var ekstra ordinært.  Jeg tror jeg det året må ha fått noe mer lønn enn de likte. ... Jeg skulle hatt en avtalt justering fra 85% til 90% etter to år den sensommeren.  Den måtte jeg mase om gjentatte ganger før jeg fikk den mot slutten av året.  Og rett etter det så får jeg beskjed om at jeg ikke skal jobbe overtid.  Og den beskjeden kommer fra min nærmeste sjef, som er typen som aldri endrer mening når han først har sagt noe. ... Sa da konkluderte jeg med, at da ville det være sånn for alltid.

Årsaken vet jeg ikke noe sikkert om, men mest sannsynlig har jeg kommer skjevt ut i forhold til de andre i bedriften når jeg jobbet så mye.  Hvorav en del nok har fast lønn.  Jeg kunne imidlertid ikke se at jeg hadde ett lønnsnivå som skulle tilsi at overtid burde være innkludert.

Når man da har en jobb som vanskelig kan utføres uten at en jobber en god del ekstra i perioder, så oppstod det etter hvert, uløselige situasjoner, som igjen førte til kraftig stress.  ... Jeg løste det der og da med å jobbe ekstra for å så avspasere etterpå.  Men tilfredsstillende var det ikke.

Både i fjord og i år har jeg slitt med at jeg ikke har fått sove nok.  Mye pga uvante lyder i og utenfor leiligheten.  Jeg har jo aldri bodd i blokk før.  Og har også vokst opp med at det skulle være helt stille når vi skulle sove.  I ettertid ser jeg at stress nok også har vært en medvirkende årsak.

Det har da ført til at jeg bare har fått sove når jeg har vært ordentlig trett, noe som igjen har ført til at 5 timer per natt har vært normalen.  Og etter hvert blitt en vane.  Fast arbeidstid fra 0800 til 1600+++ har også gjort at en ikke kunne sove noe ekstra om en kom sent i seng.  Det tok meg flere måneder bare og ikke våkne av avisbudet som gikk i trappene 0400 på morgenen.

Blir lite gjort i leiligheten, i stedet går jeg på mer lystbetonte dansekurs og en sjelden aerobic trening, etter jobb. 

 Men selv om her enda ser litt byggeplass aktig ut, så har jeg nå en gjesteseng om noen skulle ha behov i den retning for en natt eller to.  Leiligheten er en to roms på ca 50 kvadrat.  Ca en halv time med T banen fra sentrum.

Er forøvrig medlem i single klubben Papillon.  Skjønt har ikke vist meg der stort.  Det er en klubb for aktive og spreke og utadvente over førti. ... Jeg er jo ikke akkurat så utadvent da men.  De er veldig aktive og har problemer med å få rekrutert nok menn, så da slapp jeg vel inn under tvil tenker jeg ;-).  Men det meste av aktivitetene dems har påmelding lang tid i forveien, og har følgelig ikke akkurat restplass pris eller værforbehold, noe som ikke passer meg så godt da men.  Men er kjekt og ha ett miljø og gå til om/når man måtte føle for det.  Er veldig trivelige folk der.

Flyttet leilighetslånet fra flytende til fast rente tidlig i år.  Det innebar også bytte av bank.  Viste seg at kunde behandleren i banken jeg flyttet til var sekretær i sameiet her jeg nå bor.  De hadde ett unormalt godt tilbud på det tidspunktet.  Så tidlig i 2007 økte jeg da renten min fra 4% flytende til 5% fast for snaut 4 år.  Jeg har vel allerede passert break even for flere måneder siden, og det er deilig og slippe og tenke på renten i noen år.  Nå koster lånet 5,000,- i måneden i noen år fremover, og en behøver ikke bekymre seg for om det vil øke.  Det er litt deilig.  Alle jeg spurte (unntagen Johnny som var fornuftig) rådet meg til å beholde flytende.  Neeeei, noen ganger er det best og høre på seg selv.  Folk svarer ut fra gammel vane og gjengs oppfatning, og det er ikke alltid riktig.  I Tyskland er det mest normalt og ha fast, ikke flytende.  Men per i dag vil jeg ikke anbefale overgang til fastrente.  Nå er det for sent.  Og jeg anbefaler det uansett ikke med lang bindingstid.

Samtidig solgte jeg det meste av mine få aksjeposter, og fikk redusert lånesummen litt.  Noe som etterpå viste seg å være ett salg omtrent på toppen av kurven,... så var heldig med det.

Desverre har jeg nå også gitt opp pendlerstatusen, noe som vil redusere min netto disponible inntekt med ca 2,000,- i året, fra og med neste år,... siden de pengene kommer refundert ett snaut år på etterskudd.

Tidlig på året ringte Roy fra hang glider klubben og informerte om at nå bestilte han tur til Gran Canaria (om enn ikke så mye for å fly, annet enn eventuelt PG).  Så da hang jeg meg på, om enn med en avgang ett par dager senere.  Roy havnet på rom med en hyggelig yngre kar fra Åmli med navnet Thorvald.  Og jeg fikk en svenske som jobbet i klær i Stockholm, og het Tino.  Sistnevnte var totalt forskjellig fra meg, og hadde en dialekt som var vanskelig og forstå, så Anette fra nabo leiligheten som også var på alene tur, og fra Karlskrona området måtte hjelpe til litt som tolk.  De to tok meg med på middag på en lokal spansk restaurant siste dagen min.  Tino prøvde nok å leke litt giftekniv, men det ble ikke noe mer av.  Leide bil som vanlig.  Fikk en veltepetter A140 og flise rundt med, men til pris av en Corsa som var det jeg bad om.  Ikke kjøp den,.... den har virkelig ett høyt tyngdepunkt.  Selv om den nyere utgaven nok er en god del bedre.  Men forøvrig en grei liten boks, om enn med litt lav bakkeklaring.

 


 Etter Solnedgang på Gran Canarias vestside, med Teide i bakgrunnen.  Manuell eksponering med fill inn blitz og flere bilder limt sammen etterpå.  Med andre ord : Fototeknisk litt avansert bilde :-).


Vår / Sommer 2007 :

Siden hen kom det en mail fra Papillon klubben om at en deltaker måtte trekke seg fra alpin helgen i Hemsedal, så da hev jeg meg på mailen/telefonen og fikk kapret den plassen.  Da var det såpass kort tid igjen at jeg følte det var aktuelt, og jeg hadde ikke vist meg før i klubben, så det var på tide.  Det ble en fin, artig, spennende og minneverdig tur.  Satt da på med Tom som var på min alder og studerte til samtale terapaut på en privat skole.  Han hadde tidligere jobbet innen bilglass bransjen, men måttet slutte pga helsa, og hadde trolig og en skilsmisse bak seg (hvem har ikke det i disse tider). .... Hmmm,... bare jeg som ikke tør gå på skole igjen ?

Så kom det mail fra swing klubben i Oslo (Bårdar), hvor jeg hadde gått ett nybegynner kurs i fjord, og så egentlig gitt opp, med den konklusjon at dette var for vanskelig for meg, for lite miljø, og ikke noe særlig danse følelse.  Med informasjon om Swing Spring i Gøteborg.  Og jeg følte for å få ett brekk fra hverdagen, så hørte om det var plass, det var det egentlig ikke, men de hadde fått en avbestillingen, så jeg fikk den.  På laveste begynner nivå da selvfølgelig.  Jeg hadde ikke noe kontakt med klubben i Oslo da, men de skaffet meg overnatting hos en lokal yngre danser.  Han var flink, og jeg en stor kløne i sammenligning.  Men det gikk bra, og ble en svært minneverdig opplevelse.  Med innstrukører med VM titler så må en jo lære noe.  Og det "noe" som noen av dem lærte bort, ga meg en liten aha opplevelse, og mer følelse med hvordan det egentlig skulle være.  ... Noe som gjorde at jeg fikk lyst til å prøve igjen til høsten.

Så kom vårsvetten i Trondheim.  Også det ett swing dans arrangement som jeg ikke hadde vært på før.  Men da i det miljøet som jeg kjenner og har gått i i mange år.  Så lempet madrass og masse pledd bak i bilen og kjørte oppover mot Trondheim fra Oslo.  Før når jeg bodde på Sørlandet, så var det jo for langt, men nå fra Oslo var det mer innen rekkevidde. ... Så da fikk jeg prøvd det også, og traff så vidt igjen noen av motorene bak Arendals klubben hvor jeg begynte i sin tid.  Og kjøre opp dit på sommerdekk ble forøvrig vell spenende på det høyeste over fjellet, men med litt vær flaks så gikk det bra.  Kvelden før hadde det vært kaos i Trondheim med speilglatte veier.  Bra jeg ikke ramlet opp i det.


 

Vågå og Hanggliding.  Sommeren 2007.  Starten på Vole.


Sommer / Høst 2007 :

Mine foreldre er på besøk og hjelper med sparkling, pussing og maling av stuen, slik at jeg etter hvert skal kunne komme på plass der.  Møblene kjøpte jeg jo brukt siste sommer.  De har lenge stått under en presenning (inne) fram til nå.

Omsider så får jeg nå på plass en PC og tegner ADSL/internett abonnement for leiligheten.  Tidligere år har jeg alltid sittet på jobben ut over kvelden for å få gjort ting som har krevd telefon, pc og internett.  Litt deilig og omsider kunne sitte "hjemme" og søke jobb i stedet for på jobb, hvor det jo som oftest var andre som helst ikke skulle se at jeg søkte (jeg vurderte jo og bli også). ... Dermed blir her litt mer som ett hjem også. ... Følelsesmessig har jo Hjemmet fortsatt vært på Saltrød på Sørlandet.

Med alderen ? har jeg i senere år blitt slik at jeg har veldig lett for å strekke opp gamle strekkskader.  Nærmest uten noen som helst form for belastning, og som lyn fra klar himmel.  Ganske vondt der og da, men bare små ting, ikke noe alvorlig. ... Jeg har da også funnet ut, at det eneste som hjelper, det er :

En tur i fjellet,... nærmere bestemt og gå ca 40 km i løpet av en dag.  Jeg har funnet meg ett område bak Storefjell, fra Haglebu via Tova til Gråfjell toppen og retur.  Turen er såpass lang at jeg må kjøre opp kvelden før og sove over i bilen for å begynne og gå når det blir lyst.  Har gått den turen to ganger i løpet av denne sommeren.  Bildene i linken er fra første gangen.

Avspaserer litt før fellesferien siden jeg har en del dager til gode, og etter eget ønske ikke skal jobbe i fellesferien.  Tålig heldig med været, og får tatt reparasjoner og EU kontroll på bilen (Astra 97 TDS).  Den skulle nok egentlig hatt mangel på avgass og sliten frontrute, men forskriften for avgass sjekk på diesel biler sier at en skal ruse motoren til max turtall under målingen.  Men hvis en gjør det på en gammel bil med gammel register reim, så kan reima ryke og føre til motorskader i ti tusen kroners klassen.  Så derfor gjør ikke NAF den testen.  De bare anmerker i protokollen som nevnt, og at de har prøvekjørt den i stedet.  Og dermed går den igjennom,... selv om den kanskje akkurat ikke skulle ha gjort det.  Og glad er jeg for det, siden det er første EU kontrollen jeg hadde på'n etter at jeg kjøpte'n.  Jeg spurte om co'n når jeg var der inne og den viste en litt høyere verdi en det jeg mener å huske og ha lest at var grensen.  :-).

En lang helg med hang gliding sammen med Roy i Vågå ble det også.  Alt i alt ganske heldig med forholdene også i år.  Men det var nok mest oss selv vi hadde og takke for det, for vi dro opp (uavhengig av hverandre i utgangspunktet) den eneste helgen det var bra forhold den sommeren. ... Sommeren var jo som kjent ikke det store.  Så ikke akkurat noe uhell at jeg fikk lov å jobbe i ferien.


Utsikt fra terassen på Stovner, med tele linse og retning mot Oslo.  Det kommer opp ett par trær til venstre i forgrunnen, men de tar nå ikke hele utiskten, som er mye bredere enn dette, men det er i denne retningen en ser lengst.  Det blå midt i bak pipen er Oslo fjorden, og bildet må sies og være av Grorud dalen sett fra øverst i dalen.


Høst / Vinter 2007 :

Som vanlig i år som tidligere år, så går det meste av fritiden til dansekurs hos komogdans, og til dans aerobic hos SATS.  I siste halvår noe mer av det første og noe mindre av det siste.

I høst begynte jeg da på nybegynnerkurs i swing igjen, etter at jeg fikk lysten tilbake etter Gøteborg turen i våres.  Er nok litt gammal i miljøet, og må nok gå det nybegynner kurset en tredje gang nå på nyåret, men skitt au. ... Det er vel det eneste jeg gjør for tiden som føles nytt og spennende.  Har ikke for mye i den kategorien akkurat.

På en uventet service tur til Antwerpen med to netter ombord på en kanal båt (ny og spennende opplevelse), så kjøpte jeg en psykologi bok på Schippol (flyplassen) på vei hjem.  Den handlet om hvordan hjernen vår virket.  Siden hen ble jeg sittende på T-banen og lese i denne på vei til og fra oven nevnte danse kurs i sentrum.  Og det som stod her om alle de helseskadelige og livsforkortende ! konsekvensende stress kunne ha.  Det var bort i mot litt dramatisk lesing.  Noe som nok igjen ga litt luft/ild til "finne seg ny jobb" bålet.

Jeg har jo nå også konstatert at og bruke T-banen er noe av det mest avslappende og avstressende jeg kan gjøre.  Der kan en ikke gjøre noe som helst fra eller til for å påvirke når en kommer fram.  En er totalt passasjer.  Og dermed så slapper en av (stresser ned).  Og attpå til får en lest bøker.  Noe jeg ellers aldri ville ha fått gjort.

Så får det heller være at en, når en sitter der, ikke skjønner bæret av de fleste av de språkene som blir snakket rundt en, og at en til tider lurer på hvilket land en har havnet i ;-).

Det er fint her på Stovner, men det synes innvandrer familier med barn også, så de dominerer i den aldersgruppen her oppe.  Nordmennene her oppe er stort sett pensjonister som nok har bodd her fra den gang blokkene her ble bygd i ca 70 årene, og noen eldre voksne (som meg), som ikke skal oppdra barn lengre, og som synes nærheten til offentlig kommunikasjon, garasje, utsikt, kjøpesenter, etc., kombinert med overkommelige priser, og grei beliggenhet også i forhold til veinettet, er av betydning.  Til å være ett stykke utenfor Oslo, så ligger Stovner rent strategisk veldig greit til.

Skatteetaten har tydligvis godkjent pendlerstatusen min også for 2006, for nå kom det en del penger tilbake.  Synd at det er slutt på det nå.  Jeg lå i grenseland m.h.p. arealforskjell.  Min bolig på Saltrød var areal messig litt for liten i forhold til den her opp til at jeg kunne være sikker på og forbli pendler.  Og jeg meldte også flytting på ett tidspunkt jeg ønsket meg vekk fra jobben, og trodde jeg kanskje ville måtte selge her oppe.  Noe jeg ikke tror nå for tiden.   Ikke var jeg helt klar over noen sær regler jeg kunne ha brukt hellere.   Men gjort er gjort.  

Takstmannen er omsider helt ferdig med og behandle alt etter vannskaden fra tidlig i fjord, så da kan jeg omsider gå på forsikringsselskapet og få oppgjøret for 6 måneders husleietap.  De prøvde seg med avkorting fordi jeg hadde bodd i leiligheten, men jeg kunne ikke se at det var i henhold til avtaleteksten, og jeg hadde jo bare bodd på gangen bokstavelig talt (selv om jeg jo brukte litt arealer som ikke var beboelige også), så når de skjønte at jeg ikke syntes det var helt i henhold til avtale teksten, så ga de seg heldigvis på det. ... Så nå har jeg fått penger som jeg håper skal holde til nytt belegg på gulv og vegger på badet.  Det er en smule spesielt slik det ser ut nå.  Om enn funksjonelt nok.  Desverre rekker jeg ikke å begynne på det nå i Jule nyttårsferien min.  Slik jeg hadde tenkt.

I sommer/høst meldte jeg meg inn som prøvemedlem i "Ryggsekken" som også er en klubb for Single.  I likhet med Papillon har de litt problemer med noe høy gjenomsnittsalder.  De har nok noe mer fokus på turer en Papillon, og passer sånn sett kanskje litt bedre for meg.  Har vært med dem på byvandring ett par ganger, og i Nordmarka en gang.  Men kun slikt som en kan ta på sparken. ... Jeg er jo da for ung og regne i disse klubbene ;-).  At det er mange eldre der gjør meg ikke noe.  Er gjerne de som er de hyggeligste og mest innkluderende.

Og så var jeg med på single tur til Skeikampen i høst.  Det var en positiv og spennende opplevlese.  Målet mitt var og øve meg på og få kontakt og prate med folk (av begge skjønn), og det gikk over forventning bra i grunnen :-).  Jeg er jo ikke så flink til det akkurat.

På høsten, så livnet det så til med noen jobb intervjuer igjen.  Ikke helt enkelt og få til når arbeidsgiver ikke skal vite noe om det.  Men nærmeste sjef var alltid fleksibel sånn, og de var jo vant til at jeg av og til pendlet sørover på Mandager, så gikk og kamuflere inn noen intervjuer i den forbindelse.

Noen av intervjuene i løpet av året førte ikke til noe.  Men så på høsten så kom det opp to litt telecom firmaer som nok følte at min erfaring fra Ericsson var relevant.  Og hvor jobbene var såpass spesielle at de ikke hadde fått noe særlig med søknader forstod jeg.  Det var ikke akkurat det jeg ønsket meg, men det var nå bedre enn å bli der jeg var, og kanskje kunne jeg brukt ett tilbud til å forhandle fram mer akseptable vilkår der jeg var tenkte jeg.

Det første av disse somlet fælt, men endte etter hvert opp med 2. gangs intervju.  Samtidig så brukte jeg dem for å presse det 2. firmaet som viste interesse (noe senere) til å ta både 1. og 2. gangs intervju rundt samme tid som jeg tok 2. gangs intervju hos det første firmaet).  Det endte opp med at jeg fikk tilbud fra begge to på samme dag sist i måneden.  To lønnsmessige svært forskjellige tilbud.  Men det 2. firmaet var høyest (mildt sagt), og lå litt nærmere i reisevei og hadde ett produktområde som jeg troooor er mindre utsatt for svingninger, så jeg tok det tilbudet.  Og deres tilbud var då så mye høyere en det jeg hadde at det ikke hadde noen hensikt og forhandle med eksisterende arbeidsgiver.  Så da var det bare og si opp.  (Kanskje var det det de ønsket og oppnå).  

Min nærmeste sjef virket nesten litt glad for at jeg sa opp (ikke uventet, jeg har kritisert ham noen ganger, og han takler ikke og ikke få viljen sin), mens alle andre (heldig vis), reagerte som om de helst ville ha beholdt meg.

  Den ene av referansene mine fra Ericsson tiden (Lars), tror jeg kanskje sa litt for mye positivt om meg, så nå håper jeg ikke de har alt for store forventninger til meg.  Men jeg var nå dønn ærlig på intervjuet da.  De har en haug med gamle susende støyende PC'r, så jeg måtte ta forbehold om å kunne bruke hørselsvern på jobb.  Ikke har de eget kontor med varme ovn og tilby heller (slik jeg har i dag).  Men lønnstilbudet var det ikke noe å si på.

De sjekket forøvrig hele to referanser, og gjorde det grundig.  Mens det første firmaet, og også mitt nåværende, ikke sjekket referanser i det hele tatt. ... Tusen takk til mine referanser, som har stil opp så mange år etterpå.

Det stod riktig nok med liten skrift at det tar forbehold om sikkerhetsklarering (forsvarsprodukter), noe som enda ikke er avklart.  Men både de og jeg tror at det skal gå greit.  Hvis ikke så er jeg snart arbeidsledig ;-).  I så fall får jeg bare søke som nøkken, og ikke være så ærlig om mine svake sider som jeg var nå.  Men tror ikke det blir nødvendig.


Storefjell området.  Nord for Gråfjell.  Juni 2007.


Vinter 2007 :

Jeg var helt utrolig stresset rundt tiden da jeg sa opp.  Bekymret meg halvt i hjel om alt mulig rart.  Og det begynte og sette seg i kroppen.  Men heldigvis hadde jeg rett før kjøpt en bok om å ikke bekymre seg.  Som jeg nå satt og leste på på T-banen til og fra danse kursene.  Og den boken tror jeg bokstavelig talt reddet min psykiske og fysiske helse.  I hvert fall så bekymrer jeg meg minimalt akkurat nå :-)

I jobben jeg var i så var min nærmeste sjef helt utrolig dyktig til å oppnå resultater og få firmaet opp mot nye høyder.  Mot alle odds.  Men desverre så manglet han totalt både empati, selvinnsikt, og evne til å se ting med andres øyne. ... Det siste er jeg ikke så flink til selv heller da.  Til tider i hvert fall. ... Heldigvis hadde daglig leder stor empati.  Men det hjalp jo ikke så mye i det daglige.  Jeg var som en liten bedrift i bedriften.  Greit det.  Men ikke når du blir utsatt for umenneskelig forventninger og en total mangel på forståelse fra din nærmeste leder.

Nå tok jeg jo en jobb jeg egentlig ønsket meg vekk fra da.  Når jeg tok den jobben.  Er i ettertid usikker på om det var riktig av meg.  Men de hadde ett problem, og jeg reddet dem ut av problemet.  Selv om det tok 3 ganger så lang tid som jeg antydet da jeg begynte.  Og bomme 3 ganger er egentlig ikke mye i software verden.

Men jeg gikk til en jobb jeg ønsket meg vekk fra, og som jeg godt viste at jeg ikke kunne gjøre så fort som enkelte få andre.  Men hadde de fått tak i de få andre ?,.... Nei det kan en ikke vite.  Kanskje,... men mest sannsynlig ikke.  Og det var tross alt levebrødet deres jeg tok hånd om og bug fixet.  Så det var viktig nok.  Svært viktig faktisk.

Hadde jeg ikke tatt den jobben hadde jeg nok søkt om opptak på sykepleier linjen i Arendal, og kanskje vært i gang med ett tilleggsår i psykologi nå. .... For så å skulle jobbe med rusmissbrukere etterpå kanskje ? ... Det ville jo vært noe helt annet ! ...

Rett eller galt valg ?,..... Nei det får jeg nok aldri vite. ... Men jeg har lært en del både om meg selv og om andre mennesketyper gjennom jobben jeg nå har hatt. ... Det er jo som kjent i motbakke at det går oppover.

Selv om det kunne gått bedre, om jeg hadde funnet mer stille steder og bo, og hatt en mindre stressende sjef, og dermed fått sove mer, og dermed kunnet lære mer og fortere. .... Jeg får håpe det går en del bedre nå.

Faktisk så venner jeg meg nå omsider til å sove litt mer her på Stovner, siden jeg nå har ferie her en hel Måned (minus uken i syden da).

Ja, syden ja, :-),.... syntes jeg måtte ha noe ferie.  Hadde egentlig tenkt Madeira, men det ble litt dyrt "off charter" sesong. ... Jeg ville gå i fjellet tenkte jeg.  Og leie bil og se meg om. ... Men så ble det Gran Canaria igjen i stedet da.  Alene denne gangen.  Kunne jo også besøkt Johnny på Lanzarote og fløyet hang glider, men syntes det ble litt mye styr med pakking og transport, så tok helt alene turen i stedet.

Var heldig med rom kammerat.  En Per fra offshore bransjen fra Bergensområdet.  Litt eldre en meg, men meget bereist herremann, som i likhet med meg hadde sagt opp og begynt i ny jobb pga en håpløs sjef.  Han sa det var noe av det mest fornuftige han hadde gjort på lenge.  Hann hadde vært stasjonert i Afrika en periode, og var godt kjent på Gran Canaria, og viste meg den lokale handle gaten i Vecindario, og en klesforretning der som var spesielt billig.  Men de pratet ikke Engelsk der da, så en måtte helst kunne litt Spansk, så min uno, dos, tress strakk ikke helt til.  Der var det også pensjonat sa han, i tilfelle en skulle få en helt håpløs samboer.  For som han sa.  Ofte hadde han havnet sammen med folk som var nede for å drikke.  Jeg fikk leid meg billig bil denne gangen også.  En Seat Cordoba 1.4 med 60,000 km på nakken (noen år gammel altså), men til en pris som var lavere enn for en ny liten corsa.  Jeg måtte gi den litt turtall for å få forbrent motoroljen som de hadde hatt på alt alt alt for mye av, da våknet den til live etter noen mil.  Mot normalt ble det bare en 800km på denne turen.  Det er lite til meg og være.

Men jeg/vi var drit heldige med været.  Det var sol og godt over 22 grader hver eneste dage hele uken til endes, og attpå till skyfritt og vindstille i høyden, slik at jeg fikk gått i fjellet hele 3 dager.  Det viste seg å være bra med stier (gamle ur tråkk) der oppe i mellom ca 1300 og 1800 m.o.h.

Siste dagen var jeg innom LasPalmas og kjøpte meg dress til 150 euro.  Det var ikke noen form for tilbud men helt vanlig utsalgspris i en dedikert liten herreforretning mitt i byen.  Og nok ett helt kurant spansk merke.  Jeg fikk ikke sydd inn boksa siden jeg måtte ha den med samme dagen da, men nå skal jeg hjem til mor til Jul snart så da ordner nok det seg ;-).

Nå skal jeg snart til tannlegen nede på Sørlandet, og så til legen for første gang på 5 år.  På tide med en sjekk.  Har ikke helt hatt tid med den jobben og det livet jeg har levd.

Min lille Astra bil som jeg kjøpte for å få plass på parkeringsplassen her i sameiet (og for å spare drivstoff utgifter), for ett og tre kvart år siden, har nå plusset på kilometer telleren med 50,000 km på den tiden.  I tillegg til de to hundre tusen den hadde fra før.  Men etter de innledende reparasjoner og utgifter da den ble kjøpt, så har den vært relativt problemfri.  Ble litt på sist EU kontroll, men ikke mer enn en må regne med.


Da får de få som har orket og lese så langt ha en riktig god (overstått?) Jul og ett Godt Nytt År :-)

God Jul og Ett Godt 2008 !

Hilsen Finn :-) 

 

 

                                       

Pause Song:
 


Graphics fr