Make your own free website on Tripod.com

 

Julebrev 2011

 

Hei, og vel overstått Jul og Godt nytt år til ikke glemte, men gamle og nye kjente.

 

Sorry, I don’t have a English version this year, but basically I changed my job, my location and my "leisure" time, and had no time left for doing the things I would have loved to do.  A though year but a promising future.

 

 

2011 i bilder kan beskues på Internett  > Klikk Her For Bilder / Click Here for Pictures ! < 

 

De øvrige linkene under er kun for spesielt interesserte og ikke av personlig karakter, så de fleste av dere ønsker ikke å klikke på dem.

 

Har du dårlig tid så nøy deg med bildene og/eller les kun det i uthevet skrift.

 

I 2010 kjøpte jeg meg en brukt laptop uten at jeg helt skjønte hva jeg skulle med den, og til min forbauselse så har den blitt ganske så mye brukt. Dette brevet ble i hovedsak skrevet mens jeg satt på båten mellom Stavanger og Tau.

 

Grunnet utenlandsk kjæreste så brukte jeg i 2010 mye tid på og lære meg UDIs regelverk for familieinnvandring og oppholdstillatelse, og NSMs regler for sikkerhetsklarering i forhold til utenlandsk partner.

 

På nyåret fikk jeg omsider kvittet meg med gamle bilen, som stod og frøs gatelangs i Oslo stakkars.  For noen få lapper.  Men det var nå hyggelig at noen ville ha den til tross for sine tre hundre tusen kilometer, og supermyke demping.

 

Deretter anbefalte jeg min kjæreste Nahid, som da studerte Norsk i Narvik på andre semester, etter foregående endt to årig Master studie i Porsgrunn, og takke ja til tilbud om jobb i Stavanger, uten at jeg tenkte stort over konsekvensene det ville få for meg.  Hun hadde egentlig ikke søkt jobb, men var registrert fra tidligere søknader og fikk en henvendelse.  Jeg mente det var best for henne og ta jobben og hun hadde lyst selv også.  Samtidig med at hun fikk tilbud i Stavanger, så hadde jeg fått tilbud om jobb i Molde og skulle til å takke ja til den for at hun så skulle komme etter til Molde etter endt skole år, men dette var jo ikke fullt så langt vekk i forhold til min familie, og ikke ett håpløst område og få jobb i, så da takket hun ja, og jeg nei. 

 

Så prøvde jeg/vi oss på en biltur til Europa i en alt for kort påske.  Vi rakk innom mange land og slet nok ut bunnkulene på øst europeiske vaskebrett veier (mislykkede forsøk på og ape etter tyskernes autobahn).  Men det ble klart for mye bilkjøring og for lite ferie, selv om det ble en minneverdig tur.

 

Jeg har desverre, de tre siste årene, skåret høyt på tester på utbrenthet, om enn med noe varierende score.  Årsaken har delvis vært bekymringer rundt jobben pga mangel på oppgaver etter prosjektets slutt (Oslo jobben).  Og delvis at jeg trolig ikke kunne bli i Oslo jobben i det jeg trolig ikke ville beholdt den høye sikkerhetsklareringen i og med hennes nasjonalitet. 

 

Dertil hadde hun lite livserfaring for alderen, ledsaget av initiel mangel på europeisk samfunnsforståelse, akkompagnert av problemer rundt oppholdstillatelse.  Og dermed så krevde også hun sitt.  Og jeg selv har jo lite livserfaring på samlivsfronten.

 

I den situasjonen har jeg fått erfare, at møter man delvis utbrent på jobb intervju så blir det ikke noen ny jobb.  Så jeg var i en vanskelig sirkel som jeg slet med å komme ut av i en fornuftig retning.

 

Fikk føle og høre og se arbeidsplassen i Oslo riste av Breiviks utblåsning flere kvartaler unna.  En utblåsning han gjorde vegg i vegg med lokalene hvor jeg hadde gått på dans og dansekurs i lengre perioder.

 

Så fikk jeg omsider jobb, per skype intervju, godt hjulpet av gode referanser.  Ble lærer.  Gikk kraftig ned i lønn.  Tok ikke ferie, men gikk direkte til den nye jobben i stedet.

 

Kjøpte hus på Tau sammen med Nahid.  Flyttet til henne i Hundvåg i Stavanger og bodde der to måneder mens jeg solgte leiligheten i Oslo (fikk god pris).

 

Huset er fra 1914, men er etterisolert og i bra stand, og har utsikt til Stavanger.

 

Så flyttet vi til Tau i November, og begynt og ta båt til jobb mens en enten sover, leser, eller jobber med laptop’n.  Er Internett også på båten, funker greit når det ikke er for mange om bord.

 

Utført ett studie i ekteskapsloven og ektepakt.  Giftet meg (i all stillhet).  Reparert bilen (bremserør og bunnkuler mm.).  En tur i Riga med jobben, og en tur til Paris med Nahid.  Blåst av godt 60,000,- på salg av leilighet i Oslo, og godt 60,000,- til på kjøp av bolig på Tau, og trolig bruk en 25,000,- på en haug med små og mellomstore flytteoperasjoner.  Samt en snaue 10,000,- på juridisk bistand og tinglysning av dokumenter relatert til ekteskapet.  Og en del diverse knyttet til ny bolig har det jo blitt også.  Heldigvis så deler hun flytte, vielses, og kjøpskostnadene med meg.

 

Flyttingen skjedde delvis via mine foreldre i Arendal.  Med mellomlagring der.  Uten mine foreldres hjelp til flytting så hadde ikke denne kabalen gått opp.

 

Heldigvis så krever min kjære etter hvert mindre og mindre oppfølging, og flytting, jobbskifte, og vielse er jo heller ikke ting en skal holde på med hvert år.  tilværelsen bør bli mindre krevende etter hvert.

 

Den nye lærer jobben er jo innen fagområder som jeg har mye erfaring fra, men til tross for det, så er det spesifikke pensumet på mange måter nytt for meg.  Så i realiteten er jeg både student og lærer på en gang.  Jeg er jo ikke den store pratmakeren så undervisningen går mye i praktiske oppgaver, men det passer nå greit på en fagskole.  Dobbeltrollen som student og lærer medfører at jeg egentlig burde ha jobbet 300% hadde jeg kunnet, så ingen fare for at jeg blir utbrent igjen pga for lite å gjøre her.  At student antallet er noe usikker er en risiko det bør gå an og leve med når begge jobber som ingeniører og en bor i en by som importerer ingeniører.

 

Vi er forøvrig både stikk motsatte og ganske like hun og jeg.  Hun er fleksibel og jeg er sta, hun ser det store og jeg ser detaljene, hun er emosjonell og jeg er logisk, og begge er vi litt innadvendte ingeniørtyper.  Mens hun er gavmild og sparsommelig, så er jeg gjerrig og sparsommelig.  Hun er kjapp og følger intuisjonen, mens jeg er rolig og tenkende.  Hun lever i nuet, mens jeg tenker mest fram i tid.  Hun følger instrukser og er ukritisk, mens jeg gjør som jeg selv mener er best og er kritisk til det meste.  Vi er vel ganske komplementære i det hun er flink på det jeg ikke er flink på og omvendt.  Så på ymse vis så trenger vi hverandre.  Men de samme forskjellene gjør jo at helt uten konflikter og turbulens har det ikke vært, men i hovedsak, så har vi det bra sammen.

 

Hun kom hit til landet etter at vennene hadde forsvunnet der hjemme (giftet seg / flyttet ut), og fordi hun nok var litt i en livskrise fase og ville ha ett master studium, noe som var vanskelig å få i hjemlandet, og som kostnadsmessig ble det samme her i landet fordi vi har gratis skolegang.  Mot slutten av studiet så hun så at andre utenlandske studenter fikk jobb her i landet og fikk lyst på og prøve selv.

 

At det har gått som det har gått så langt må i hovedsak tilskrives tilfeldigheter.  Men ser en framover så kan det være av det gode.  En kan absolutt se mulige problemer i horisonten, men en kan enda lettere se en haug med muligheter og løsninger.

 

Jeg har gått ned 2.5kg i vekt mens magen hellere har gått opp litt, og skulle så gjerne hatt tid til mer fysisk aktivitet for å motvirke muskulært forfall som følge av aldring, men rekker ikke mer enn en kort treningstime per uke, og det er alt for lite når det er den eneste fysiske aktiviteten..

 

Huset mangler en trapp ned til kjelleren, og en isolert ytterdør og kanskje noen vinduer med litt bedre isolasjon, og noe bedre ventilasjon på loftet, men forøvrig er det o.k. som det er, og vi kunne ta det i bruk uten å behøve å gjøre noe.  Selv om det absolutt er muligheter for å gjøre en hel del, uten at det har noen stor fokus hos noen av oss.  Garasjen kunne godt vært større, men den er nå der, så nå har jeg garasje for første gang i mitt bolig liv.  Tomten er på ett snaut mål og pent opparbeidet.  Og det er eget verksteds uthus på eiendommen.  Vi går til/fra fergen på 10 minutter, og bruker ikke bil til vanlig.  Noe som var ett kriterium da hun ikke kjører. 

 

Hun ville nok helst ha fortsatt å leie, men jeg ville ikke ut av boligmarkedet, og følte at utleie i Oslo ble for langt vekk, og presset derfor på for at vi skulle kjøpe noe.  Hun ville ikke ha leilighet som var det vi hadde råd til nærme jobbene, men drømte om hus, og jeg om garasje, og når da begge likte utsikt, og begge syntes båt turen var o.k. og en tid en faktisk har noe igjen for, og økonomien satte sine grenser, så har vi nok gjort ett bra valg  totalt sett. 

 

Bortsett fra at hun har aversjon mot kalde norske ting som f.eks. vindfang og kalde soverom, så har vi følt oss hjemme alt fra første dag, selv om det nok fort kan gå noen måneder før gjenværende flyttelass, møblering, og tilpasninger er på plass.

 

Mine tradisjonelle interesser og fritidssysler og fysiske aktiviteter, deriblant dans, hanggliding og fjellturer, som er nødvendige både for å hindre forfallet med alderen og for å få ladet batteriene for å ha energi til hverdagen, dem har det desverre ikke vært tid til.  Og det merkes.  Jeg trenger lading.  Men det beveger seg rette veien.

 

Og om du syntes dette var langt, så var det bare det grøvste, og kun tippen av toppene på det hele.  Jeg kunne ha skrevet ett bokverk i to bind skulle jeg hatt med alt som har skjedd i 2011.  For meg, trolig ti ganger mer enn normalt i løpet av ett år.

 

Så mitt nyttårsønske må bli litt mer ro i tilværelsen ...

 

Som leseren sikkert har forstått så er dette julebrevet fra meg alene.